Bedre brannsikkerhet for utsatte borgere i Norge

Godt samarbeid og komfyrvakter er en del av den store og vedvarende innsatsen for å bedre brannsikkerheten for utsatte grupper i Norge.


Svake eller utsatte borgere er overrepresentert i den norske statistikken for branndøde. Tre av fire omkomne tilhører en utsatt gruppe. I 2012 førte problemet til en undersøkelse som satte søkelyset på forskjellige gruppers brannsikkerhet. Undersøkelsen anbefalte bl.a. et tett samarbeid mellom sosial- og hjemmehjelpen og det kommunale brannvesenet, noe DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) siden har arbeidet for å utbre.

- Brannsikkerheten for utsatte grupper er en utfordring som involverer flere myndighetsområder. Derfor samarbeider vi med mange aktører og myndigheter om en rekke tiltak på området, sier Anne Rygh Pedersen, som er avdelingsleder for Brann og Redning hos DSB.


Veiledning i godt samarbeid

Arbeidet på området betyr at kommunene i dag har plikt til å kartlegge utsatte grupper, og brannsikkerhet er blitt en fast del av de forebyggende hjemmebesøkene hos eldre. Dessuten er det satt mye inn på å forbedre samarbeidet mellom de kommunale pleietjenestene og brannvesenet.

- Vi har, bl.a. i samarbeid med Helsedirektoratet, utgitt veiledninger om hvordan man sikrer et godt og effektivt samarbeid mellom kommunens parter. Veiledningen inneholder gode eksempler fra forskjellige kommuner. F.eks. har man noen steder etablert faste samarbeidsgrupper mellom de samarbeidende tjenestene og andre steder forankret samarbeidet i kommunens ledelse, så arbeidet har blitt mer forpliktende, sier Anne Rygh Pedersen.


Fondsmidler til gagn for de utsatte

Da Gjensidige Forsikring feiret 200-års jubileum i 2016, ga Gjensidigestiftelsen en gave til det norske folk – nemlig ‘Det Store Brannløftet’. Det innebar midler til materiell, forskning og forebygging, deriblant midler til lokale tiltak som bl.a. kunne søkes til å forbedre brannsikkerheten for risikogrupper. DSB mottok midler til å styrke sikkerheten for utsatte grupper ved å styrke veiledningsarbeidet og skape en rekke tiltak som skal bidra til enda mer samarbeid på tvers i kommunene.

- Det har bl.a. ført til en utdanningsordning for helse- og brannpersonell med film og e-læring og rekruttering av nasjonale initiativtakere. Dette skal motivere til mer samarbeid mellom helse- og brannvesenet og etablere lokale fora for samarbeid, sier Anne Rygh Pedersen.

Norge har opplevd et fall i antallet branndøde siden slutten av 00-årene. I et glidende femårsgjennomsnitt er antallet omkomne pr. 100 000 innbyggere falt fra over 1,4 i 2009 til 0,8 i 2018. I en sammenligning fra 2016 mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland var Norge det landet med færrest branndøde pr. 100 000 innbyggere.


Komfyrvakter er et utbredt tiltak i Norge, der myndighetene jevnlig driver kampanje for dem. En komfyrvakt består av to deler. Den ene overvåker kokeplatene og registrerer om det er risiko for brann – f.eks. hvis man har sovnet fra matlagingen eller hvis gryter koker tørr og innholdet står i fare for å antenne. Den andre delen sitter ved boligens eltavle. Den første delen gir alarm ved en risiko, og blir det ikke reagert på alarmen, avbryter den andre delen strømmen til komfyren.


VILKÅR FOR BRUK AV DBI's WEBSITE

Copyright © Alt materiale på DBI nettstedet er beskyttet av lov om opphavsrett.